Når vi sløyer fisk tar vi ut innvollene, blant anna levera. Måsen pleier å sitte klar for å få seg ei godbete når vi hiv ho på sjøen. Frå no av blir det andre boller! Vi skal legge ho på ei tønne og laga tran!
Rett attmed leirskulen ligg «tranbua», her stod det visst tønner på rekke og rad – fulle med lever. Etterkvart som ho rotna flaut olja opp. Olja kalla dei for «lyse», for ho vart brukt som brensel i tranlamper. Ho vart også brukt til såpekoking, til å lage tranmåling, til å smøre båtlunnene med og mykje meir! Det som var igjen av levermasse sokk ned i tønna og vart kalla for «grakse». Grakse kunne dei nytte som dyrefor.
Vi har fått oss ei fin tønne frå Søre Bjørnsund Museum, som vi har begynt å fylle opp i. Vi reknar med at so snart det blir litt varme i lufta, vil det bli gjæring nedi tønna – og da vert det garantert «godlukt»! Og- vonleg – tran!
Til sommaren sender vi tønna på utplassering til museet på Søre, for dei ønskjer seg autentiske lukter i samlinga si. So for alle som skal feriere på Bjørnsund: Kom og lukt!
