Det å være på leirskole er å mestre utfordringer sammen med andre, og det gir kompetanse til å ta vare på, og ta ansvar for seg selv, samtidig som man må ta vare på hverandre. Er man på tur i grupper, er som kjent ikke gruppen sterkere enn den svakeste i gruppen. Man må derfor lære seg å ta vare på hverandre ved å motivere og oppmuntre. Samtidig må hver elev sørge for at man selv skal få et så bra leirskoleopphold som mulig.
På leirskolen har ikke eleven noen andre som smører matpakka, eller sørger for tørre klær til neste dag. Det er ingen andre enn eleven selv og medelevene som kan holde orden på rommet, klær og utstyr.
Videre skal opplæringen tilpasses hver enkelt elev, dens ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokal tilhørighet. Samfunnet blir rikere dess flere som har evne til å bidra med ulike ferdigheter. Det er derfor viktig å skape bredde ved å stimulere ulike interesser og evner.
Etter Opplæringslova § 2 – 3 første ledd kan en del av undervisningstida brukes til leirskoleopplæring. Det å bruke en del av undervisningstida på leirskole fremmer klart og tydelig at opplæringen kan tilpasses hver enkelt elev, dens ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet.
De elevene som sliter med de teoretiske fagene, vil oppleve leirskolen som en læringsarena der de får stimulert sine interesser og evner. De vil erkjenne og oppleve at de mestrer noe, de vil utfolde seg og dermed delta mer og styrke fellesskapet. Det vil skape den bredden som gjør samfunnet rikt.
